Ankomsten til Kamerun var et action uten sidestykke, da vi blant annet måtte hoppe av et tog i fart som jeg skrev om i starten. Kultursjokket for meg var ikke å komme til Afrika, men å reise tilbake til Norge. Jeg kunne brukt mange ord på å forklare det, men det handler mest om at her i Norge har vi en klokke, og en timeplan vi må følge. Vi har et samfunn som forventer prestasjon, der timeplanen fylles opp med møter og avtaler..
Den siste dagen hadde vi mange gode timer på Paris Hilton hotellet der vi spiste pizza og slappet av på rommet! Plutselig kom vi til Gardermoen, og det var litt, eller veldig rart. Heldigvis var det 28 grader slik at temperaturforskjellen ikke ble for stor.
Storesøster Silje møtte meg på Gardermoen med Norsk flagg og et stort smil :)
Jeg og Kristian sa adjø og gikk til hver våres familie. Det føltes utrolig godt å komme hjem til familien jeg ikke hadde sitt på et år :)
Nå idag er jeg på Tryggheim Videregående skole og er heldig som får være miljøarbeider her. Jeg koser meg med kjekke elever og ansatte og merker at det er en mening med at jeg får være til stede her, selv om det er langt ute på landet noe som kan være deprimerende til tider :P
Legger ikke skjul på at jeg savner Kamerun, jeg klarte ikke å holde vekk tårene når jeg reiste, men jeg føler samtidig at jeg skal være i Norge og ta med meg det gode jeg opplevde i Sentralafrika.
NMS har vært viktig for meg, de ansatte er hjelpsomme og sprer mye godt som jeg også vil ta med meg! Nå stopper jeg å blogge og vil avslutte med å si Takk til NMS og at jeg har det meget bra!
Amen!:)
